Karate

Karate er et Okinawisk Kampsystem i en familie av asiatiske kampsystemer med opprinnelse blant annet i India, Kina, Korea og Japan. I følge myten har flere av disse systemene en felles rot i Shongshan Shaolinklosteret i Kina, der de buddhistiske munkene etter inspirasjon av Buddhidarma, stifteren av Zenbuddhismen, utviklet og trente Shaolin tempelboksing.

Karate er basert på blokkering, slag- og spark-teknikker. Det inneholder imidlertid også frigjøringsteknikker, og angrep mot såkalte atemi (atemi-wasa), punkter på kroppen som er spesielt sårbare. Det fremholdes i alle sammenhenger at karate er selvforsvar, noe som markeres på mange måter i trening og formidling. Et eksempel er at alle kataer starter med defensive bevegelser.

Karate eller karate-do utviklet seg på Ryukyu – øyene som ligger i en bue mellom kina og Japan. Denne øygruppe der den største og viktigste øya er Okinawa, var i mange hundre år et lite selvstendig kongedømme hvis skjebne i stor grad var avhengig av landets mektige naboer. Allerede på 1300 tallet godtok kongen i Ryukyu kinesisk overherredømme.

Dette la grunnlaget for en århundrelang utveksling av varer og kunnskap. På midten av 1600 tallet tok Japan Ryukyu, og øyene har siden tilhørt Japan. I forrige århundre ble Ryukyu omgjort til Japansk provins. Likevel fortsatte Ryukyu kontakt/utveksling med Kina. Det er derfor all grunn til å gå ut i fra at denne kontakten har hatt avgjørende betydning for utvikling av karate.

Eks. Kan karate dersom det skrives med ett bestemt skrifttegn bety kinesisk hånd. Likeledes betyr tuite som ble brukt som navn før karate kinesisk hånd. I Okinawa utviklet karate seg i ulike retninger knyttet til de tre byene Naha, Shuri og Tomari. Det er derfor ikke uvanlig å skille mellom Naha-te, og Tomari-te innenfor karate.

Skrevet med et annet sett skrifttegn betyr Karate-do “den tomme hånds vei” og samtidig “håndens vei til tomhet”. Den første betydningen sikter til at karate er en ubevæpnet kampform. Den andre betydningen kobler karate til den buddhistiske livsanskuelse der “satori” eller tomhet er målet med all streven. “Do” betyr vei i betydningen erkjennelses- og utviklingsvei. Karate skal altså utvikle utøverens langs en vei som leder til “satori” opplysthet/tomhet. Dette er et sentralt paradoks som finnes i de fleste kinesiske og japanske bøyeste opplysthet og fred. Det er vanlig å skille mellom “Jitsu” trening og “Do” trening . Jitsu betyr teknikk eller metode og er fokusert på tilegnelsen av metoden og dens krigerske bruk. Do fokuserer på utøverens utvikling som menneske gjennom trening.

Karate var ukjent utenfor Okinawa fram til ca. 1920. På dette tidspunktet klarte GISHIN FUNAKOSHI som var en engasjert buddhist, og som oppfant navet Karate-do å gjøre karate kjent i Japan, med betydelig hjelp av JIGORO KANO, som var grunnleggeren av Judo. Gishin Funakoshi var grunnleggeren av silaraten SHOTOKAN.

Shotokan er i dag den største karatestilarten i verden. Etter den annen verdenskrig skjøt spredningen av de orientalske kampkunster i Vesen og resten av verden fart. Ekspansjonen førte til innføring av et omfattende graderingssystem med bruk av beltefarver med kyu grader (fra Hvitt til Brunt belte) og dan grader på Sort belte.

En konflikt mellom det japanske karate forbundet og flere okinawiske mestre førte til splittelse i karatesamfunnet på 60-tallet. Det var stor motstand mot japanernes eksport-vennlige, sportsorienterte karate. Dette førte til en tilbakekomst for tradisjonell hard okinawisk karate.

Et treningstilbud for hele familien, vi trener både kropp og sjel. Du finner oss på Toppåsen (Holmlia)